Dieselgrossisten AS


Hovedside


Nyheter


Her finner du oss: Bygning 33, Helgelandsmoen Næringspark , 3512 Hønefoss. Vi sender over hele landet.

Tekniske uttrykk

Foreløpig er det mest om alternative drivstoff, men det kommer mer....

ORDLISTE

Additiver
Kjemiske forbindelser som settes til drivstoffer og smøreoljer i små mengder og som forbedre visse egenskaper, f.eks. hindre avleiringer i motoren, øke oktantallet, redusere oksidasjon, fortykke smøreolje eller redusere slitasje. Additiver er som oftest kompliserte kjemiske forbindelser. De leveres som "pakker" tilpasset ulike drivstoffer eller smøreoljer av et fåtall store produsenter. De mest kjente er Paramins (Esso Chemical, Norge), Lubrizol (FlochemAS, Norge), Adibis (dansk forhandler), BASF (BASF Norge) og Origil (svensk forhandler).

 

 

Aldehyder
Delvis oksyderte hydrokarboner (HC) med formelen CnH2n+1CHO. De har en skarp sjenerende lukt som gir bl. a. dieselavgasser ubehagelig lukt. Utslippene av aldehyder kan reduseres betydelig med en oksyderende katalysator.

 

 

Bankefasthet.
Et drivstoffs evne til å motstå selvantennelse under motorens kompressjonstakt, men istedet tennes kontrollert av en tennplugg. Bankefastheten måles i Zetan

 

 

Oktantall
Betegnelse for et drivstoffs egenskap til å motstå selvantennelse under komprimering. Denne egenskapen kalles også drivstoffets bankefasthet. Selvtenning gir motorbank og ødelegger motoren.

Oktantallet blir bestemt i en standardisert motor til dette bruket, en såkalt CFR- eller BASF-test motor. Høyt oktantall betyr god evne til å motstå selvantennelse, mens lavt oktantall betyr det motsatte. Oktantallet til et drivstoff fastsettes som den prosentvise andelen av isooktan, i en blanding av isooktan og n-heptan, som gir samme bankeintensitet i CFR- eller BASF-motoren som drivstoffet gir. Isooktan har høy evne til å motstå selvantennelse og er p.r. definisjon gitt oktantall 100, mens n-heptan lett selvtenner og er gitt verdien 0.

Det er vanlig med to typer oktantall, RON (Research Octane Number) og MON (Motor Octane Number). Forskjellen på dem er at de blir bestemt under noe forskjellige betingelser i testmotoren. MON er antagelig det oktantallet som gir det beste målet for drivstoffets bankefasthet under landeveiskjøring. I Norge, og ellers i Europa, oppgis RON-verdien på bensinpumpene, slik som "95 oktan blyfri" eller "98 oktan super". I USA opp gies middelverdien av RON- og MON-verdien. MON-verdien ligger typisk 9-10 oktanenheter under RON-verdien. Derfor ligger de angitte oktantallsverdiene typisk 4-5 enheter under våre.

 

 

Biocider
Additiver som brukes for å drepe eller hemme mikrobiologisk vekst som forekommer i drivstoffer, i fasen mellom vann og drivstoff, spesielt slike som inneholder mellomdestillater slik som dieselolje.

 

Biodiesel
Dieseldrivstoff som er helt eller delvis produsert fra oljevekster, f.eks. rapsolje.

 

Blandingsforhold
Forholdet mellom luftmengden og drivstoffmengden, enten i den blandingen som motoren suger inn eller et vilkårlig sted i blandingen. Oppgis vanligvis i kg luft/kg drivstoff. Bensinmotorer opererer vanligvis med blandingsforhold 13-17, dieselmotorer fra ca. 22 og oppover.

 

Bosch-enheter
Måleenhet for røyk fra dieselmotorer. Defineres ved hvor svertet et hvitt papirfilter blir etter at et visst volum eksos er sugd igjennom. Bosch-tall 0 betyr at filteret er helt hvitt og at eksosen ikke inneholdt sort røyk, mens 10 betyr at filteret er helt svart, og at eksosen følgelig innehold svært mye sort røyk. Visuelt betyr Bosch-tall 1 at eksosen nesten ikke har synlig røyk, mens 5 betyr at det ryker godt.

 

Brennverdi
Den energimengde som frigjøres ved forbrenning av en gitt mengde drivstoff. Det finnes to måter og oppgi brennverdien på, en nedre brennverdi og en øvre brennverdi. I øvre brennverdi inkluderes energien som frigjøres når vanndampen i forbrenningsgassen kondenseres. Dette inkluderes ikke i nedre brennverdi. For forbrenningsmotorer er bare nedre brennverdi aktuell. Brennverdien oppgis vanligvis i MJ/kg eller kJ/g. I USA og England brukes også BTU/lbs.

Bunkers
Drivstoff som tas ombord for et skips eget forbruk.

 

 

Catalytic cracking
En prosess som oljeraffineriene benytter som bryter ned store molekyler av tungolje til mindre molekyler ved hjelp av katalysator og varme. På den måten kan tungolje omdannes til lettere og mer verdifulle produkter (bensin og diesel).

 

 

Cetan index
En teoretisk beregning av cetantallet (se dette) ut fra en empirisk formel. Formelen inneholder verdier for spesifikk vekt og temperaturene når 10, 50 og 90% av dieseldrivstoffet er fordampet.

Cetantall
Et mål for dieseldrivstoffs evne til å tenne ved komresjonstenning. Jo høyere cetantall desto bedre er evnen til selvantennelse. Cetantallet bestemmes ved å måle den såkalte tenningsforsinkelsen til drivstoffet i en "CFR Cetane Engine". Den sammenliknes ved kjøring av to blandinger av referansedrivstoffene n-cetan som p.r. definisjon har cetantall 100 og heptametyl-nonan som har cetantall 15. Cetantallet til dieseldrivstoffet finnes ved interpolasjon mellom cetantallet for de to blandingene.

CNG
Vanlig forkortelse "Compressed Natural Gas". Naturgass som er komprimert til ca. 200 bar.

Densitet

Densiteten angir vekten per volumenhet av et legeme, den angis i kilogram per kubikkmeter (kg/m3). Et eldre navn er tetthet. Et lignende mål er den spesifike vekten, som angir et legeme sin vekt i forhold til samme volum vann. Spesifik vekt får man gjenom å dividere legemets densitet med vannets.  Densiteten endres med temperaturen og målingen må derfor utføres vid en bestemt temperatur. Petroleumprodukters densitet måles vid 15°C.

 

Detergenter
Engelsk betegnelse på additiver (se dette) som skal motvirke dannelse av belegg, i motoren. Benyttet både i smøreoljer/motoroljer og drivstoffer.

Dieselbank
Karakteristisk bankende lyd fra dieselmotorer. Årsaken er hovedsakelig såkalt tenningsforsinkelse i dieselmotorer.

Dieselmotor
Forbrenningsmotor som arbeider etter det såkalte dieselprosessen, d.v.s. forbrenning under konstant trykk. Det tilstrebes ved at drivstoffet sprøytes inn i forbrenningsrommet under en viss tid, også mens stempelet er på vei nedover. Tenningen innledes ved at drivstoffet sprøytes inn i den forkomprimerte luften i forbrenningsrommet.

Dreiemoment
Motorens kraft × arm, vanligvis relatert til utgående akse på motoren. Dreiemomentet til bensin- og dieselmotorer bruker å varierer fra en forholdsvis lav verdi litt over tomgangsturtallet, til en maksimalverdi ved ca 60-75% av maksimalt turtall, for så å avta noe igjen når turtallet øker til det maksimale. Et typisk forløp er vist i figuren under. Dreiemomentet oppgis i Nm eller kgm.

 

 

Effekt (Motoreffekt)
Oppgis nå i kW, tidligere i Hk. 1 Hk = 0,736 kW = 75 kgm/s.

EGR
Forkortelse for "Exhaust Gas Resirculation", eller resirkulasjon av eksos. Teknikken brukes til å redusere utslippene av NOx.

 

 

Etere
Hydrokarboner med ett oksygenatom. De har summeformelen (CnH2n+1)2O. Mange etere har høyt oktantall og brukes som blandekomponent til bensin for å heve oktantallet. Vanligst til dette formålet er Metyl-tertiær-butyl-eter (MTBE), men også Etyl-tertiær-butyl-eter (ETBE), Di-iso-propyl-eter (DIPE) og Tertiær-amyl-metyl-eter (TAME) brukes

I de siste årene har man oppdaget at Di-metyl-eter (DME) er et utmerket alternativt drivstoff for dieselmotorer. Det har høyt såkalt cetantall og kan enkelt framstilles fra naturgass. DME er en gass ved vanlig temperatur og trykk omtrent som LPG. Brukt i dieselmotorer gir den null sotutslipp og halvert NOx-utslipp i forhold til tradisjonell dieseldrift.

Etere er litt vannløslig noe som begrenser deres anvendelighet i bensin om den skal lagres på vannbunn.

 

 

 

 

Flammepunkt.

Flammepunktet er den laveste temperaturen hvor en brennbar væske avgir damper som kan antennes med en flamme.
I prinsippet fastsetter man flammepunktet til en væske ved langsomt å varme den opp i en digel og med jevne mellomrom føre en gassflamme over prøvens overflate. Når flammepunktet er nådd, antenner flammen de dampene som avgis, og prøvens temperatur avleses. For en gitt væske blir resultatet til en viss grad avhengig av testbetingelsene, og målingen må derfor utføres i et standardisert apparat.

 

Fordampingsvarme
Den energimengden som skal til for å føre en bestemt mengde av et stoff fra væskeform til dampform. Fordampingsvarmen oppgis som energimengde p.r. vekt eller volumenhet. Eksempelvis er fordampingsvarmen for bensin ca. 400 kJ/kg, mens den for metanol er 1110 kJ/kg.

 

 

Hvitrøyk
Hvitaktig røyk fra dieselmotorer. Den består hovedsakelig av en "tåke" av uforbrent drivstoff. Hvitrøyk bruker å være særlig fremtredende fra dieselmotorer etter en kaldstart. Etterhvert som motoren blir varmere forsvinner mye av hvitrøyken.

 

Hybridkjøretøyer
I bredeste forstand kjøretøyer med mer enn en framdriftskilde. Det kan være ulike motorer som er koplet sammen, slik som en elmotor og en forbrenningsmotor i serie eller parallell. Eller det kan være en motor koplet til en energilagringsenhet, slik som f.eks. et kjøretøy med forbrenningsmotor pluss et separat svinghjul eller en trykkakkumulator til å samle opp energi under retardasjon og kjøring i nedoverbakker.

 

Hydrid
Kjemiske forbindelser mellom hydrogen og metaller, f.eks. FeH3 ferrihydrid. Hydrider er aktuelle som lagringsmetode for hydrogen som drivstoff i biler.

 

Intercooler
Se Ladeluftkjøler

 

Isopentan
Alkan (se dette) som ofte tilsettes metanol for å øke evnen til metanolmotorer til å starte når de er kalde. Isopentan har kokepunkt 28°C og øker damptrykket over metanolen når det er kaldt.

 

Katalysator
En forbindelse som akselererer eller setter igang en kjemisk reaksjon uten selv å forbrukes. Betegnelsen "katalysator" brukes ofte om den innretningen som inneholder det katalytiske materialet.

 

Katalytisk cracking
Prosess hvor store molekyler av tungolje brytes ned til mindre molekyler ved hjelp av katalysator og høy temperatur. Metoden brukes for å omdanne tungolje til lettere komponenter som kan brukes i bensin og dieselolje.

 

Kompresjonsforhold
Forholdet mellom det totale volumet over stempelet når det står i bunnen av sylinderen (nedre dødpunkt), og volumet over stempelet når det står øverst i sylinderen (øvre dødpunkt)

 

Kompresjonstenning
Tenning av en drivstoff-luft blanding ved at luften (eller blandingen) komprimeres slik at temperaturen og trykket i den stiger tilstrekkelig til at tenning skjer. I en dieselmotor med kompresjonsforhold er temperaturen etter kompresjonen over 500°C, hvilket er tilstrekkelig til å tenning.

 

Ladeluftkjøler
Innretning som kjøler innsugningsluften til motorer mellom turboladeren og innløpet til motoren. De kan være luft- eller vannkjølte. Ladeluftkjøler kalles også intercooler eller mellomkjøler. De er vanlige på dieselmotorer over en viss størrelse og dyrere turboladede bensinmotorer. Karakteristisk er at den øker den maksimale motoreffekten og reduserer NOx-dannelsen i motoren.

 

Lambda-verdi
Lambda-verdien beskriver hvordan et aktuelt blandingsforhold mellom luft og drivstoff er i forhold til støkiometrisk blandingsforholdet. Lufttall er et annet navn på lambda-verdien. Den er 1,00 ved støkiometrisk blandingsforhold. Ved 10% luftoverskudd er den 1,10 og ved 10% luftunderskudd er den 0,90. Om det aktuelle blandingsforholdet er 15,9:1 og det støkiometriske 14,7:1 blir lambda-verdien 15,9/14,7 = 1,08.

 

Lambdasonde
Kalles også O2-sensor, oksygen-sensor eller ?-sensor. Det er en føler eller sensor som registrerer oksygeninnholdet i eksosen. Oksygeninnholdet er en funksjon av lambda-verdien og kan brukes som et mål for den. Ved ??= 0,95 er O2-innholdet f.eks. 0,2 - 0,3 vol%). Lambdasonden virker som et galvanisk element og avgir en spenning som er avhengig av lambda-verdien. Spenningen varierer sprangartet fra ca. 800 mV like under ??= 1 til ca. 200 mV like over. Lambda-sonden består av et keramisk materiale (zirkondioksid) med et lag platina. Sonden virker først over ca. 300°C og ødelegges av blyholdig bensin.

Lettdiesel
En dieselkvalitet med "lettere" hydrokarboner enn i vanlig dieselolje. Lettdiesel er ofte tilnærmet parafin-kvalitet tilsatt smøremiddel for dieselpumpen.

 

LNG
"Liquified Natural Gas" eller flytende naturgass. Naturgass er flytende under ca. -160°C. LNG må derfor oppbevares i varmeisolerte tanker slik at temperaturen kan holdes så lav.

 

 

Miljødiesel
Handelsnavn på en autodieselkvalitet med lavt svovelinnhold og lavt aromatinnhold. Markedsføres også under andre navn f.eks. citydiesel.

 

 

MTBE
En eter som brukes som tilsetningskomponent til bensin, hovedsakelig for å heve oktaltallet. MTBE står for Metyl-Tertiær-Butyl-Eter. MTBE har blandeoktantall (RON) ca. 120. Den er vanlig i blyfri bensin i konsentrasjon mellom 5 og 15%.

 

Naturgass
Gass som strømmer ut fra underjordiske forekomster under trykk. Naturgass består hovedsakelig av metan, typisk ca. 85 mol% i salgsgass. Eksempel på sammensetning er vist i følgende tabell.

 

 

Oktantall
Betegnelse for et drivstoffs egenskap til å motstå selvantennelse under komprimering. Denne egenskapen kalles også drivstoffets bankefasthet. Selvtenning gir motorbank og ødelegger motoren.

Oktantallet blir bestemt i en standardisert motor til dette bruket, en såkalt CFR- eller BASF-test motor. Høyt oktantall betyr god evne til å motstå selvantennelse, mens lavt oktantall betyr det motsatte. Oktantallet til et drivstoff fastsettes som den prosentvise andelen av isooktan, i en blanding av isooktan og n-heptan, som gir samme bankeintensitet i CFR- eller BASF-motoren som drivstoffet gir. Isooktan har høy evne til å motstå selvantennelse og er p.r. definisjon gitt oktantall 100, mens n-heptan lett selvtenner og er gitt verdien 0.

Det er vanlig med to typer oktantall, RON (Research Octane Number) og MON (Motor Octane Number). Forskjellen på dem er at de blir bestemt under noe forskjellige betingelser i testmotoren. MON er antagelig det oktantallet som gir det beste målet for drivstoffets bankefasthet under landeveiskjøring. I Norge, og ellers i Europa, oppgis RON-verdien på bensinpumpene, slik som "95 oktan blyfri" eller "98 oktan super". I USA opp gies middelverdien av RON- og MON-verdien. MON-verdien ligger typisk 9-10 oktanenheter under RON-verdien. Derfor ligger de angitte oktantallsverdiene typisk 4-5 enheter under våre.

 

Olefiner
Eldre betegnelse på hydrokarbongruppen Alkener.

 

Ottomotor
Ottomotorer kjennetegnes ved at de har såkalt fremmedtenning. (eng.: positive-ignition engines). Motoren tilføres luft og drivstoff som er blandet før innsugningen til forbrenningsrommet. Der komprimeres blandingen og antennes av en egen tennkilde, vanligvis en tennplugg. Slike motorer kalles SI-motorer (Spark Ignition Engines).

 

Ozon
Forbindelse mellom tre oksygenatomer, O3.

PAH (Polyaromatiske hydrokarboner)
Såkalte aromatiske forbindelser med mer enn en bensen-seksring. Mange av dem er kreftfremkallende, carisinogene. De finnes i små mengder i avgasser fra forbrenning av hydrokarbonholdig materiale.

 

Paraffiner
Eldre betegnelse på Alkaner.

 

Partikkelfelle
Innretning som filtrerer bort partikler fra dieselavgass ved å la den passere gjennom et filtermateriale. Det kan f.eks. være et porøst keramisk materiale, med eller uten katalytisk belegg, metallull eller liknende. Partikkelfeller blir også kalt partikkelfiltre. De bruker å kunne redusere partikkelutslippet med 50-80%. Problemet med dem bruker å være regenereringen, for de partiklene som samles opp må fjernes etterhvert. Det skjer termisk ved at de brennes av på overflaten de er oppsamlet på en eller annen måte, vanligvis med en åpen flamme. Det er dette som gjør partikkelfeller noe kompliserte og mange ganger kostbare. Såvidt vi vet blir derfor ingen dieselkjøretøyer idag levert med partikkelfeller, selv ikke i USA for å greie deres HDV -94 krav.

Partikler
Per definisjon er partikler de bestanddelene i uttynnet avgass fra dieselmotorer som kan samles opp på et filterpapir når temperaturen i den uttynnede avgassen er under 52°C. Partikler fra dieselmotorer består av ca. 1/2-parten karbon,, 1/4-part tyngere hydrokarboner fra drivstoffet og smøreoljen og 1/4-part sulfater med noe vann.

 

Petroleum
Samlebetegnelse for hydrokarboner som forekommer i visse geologiske formasjoner i flytende eller gassformig tilstand, f.eks. råolje og naturgass. Også handelsuttrykk for fyringsparafin.

 

Reaksjonsekvivalent blandingsforhold
Støkiometrisk eller kjemisk "korrekt" blandingsforhold er det blandingsforholdet mellom luft og drivstoff der det er teoretisk akkurat nok luft til å forbrenne alt drivstoffet. For bensin ligger dette blandingsforholdet på ca. 14,7 kg luft/kg bensin, noe avhengig av bensinens sammensetning. Støkiometrisk blandingsforhold blir også kalt lambda =1,00. (Se "Lambda").

 

Reforming
Kjemisk prosess som brukes i bl.a. oljeraffinerier for å omdanne visse hydrokarbonmolekyler i råbensin (nafta) for å høyne oktantallet.

 

Reformulerte drivstoffer
Drivstoffer som er satt sammen av hydrokarboner på en slik måte at det legges stor vekt på en bestemt egenskap, oftest minimalt utslipp ved forbrenning.

 

Røyk
Den synlige delen av partikkelutslippet (Se Partikler).

Råolje
Flytende petroleum slik den utvinnes fra reservoaret og som ikke har gjennomgått annen behandling enn eventuelt en fraskilling av vann og oppløst naturgass (stabilisering). Råoljen karakteriseres bl.a. ved svovelinnholdet og om de er parafiniske, naftenske eller noe midt mellom.

 

Spesifikt drivstofforbruk
En motors drivstofforbruk p.r. avgitt effektenhet. Oppgis vanligvis i gram drivstoff p.r kWh. Det spesifikke drivstofforbruket er avhengig av motorkonstruksjonen og varierer dessuten med dens belastning og turtall. Typisk minimalt spesifikt forbruk for moderne bensinmotorer er 250 g/kWh, mens det for dieselmotorer for lastebiler og busser er nede i 200 g/kWh.

 

Stirlingmotor
Forbrenningsmotor med ekstern kontinuerlig forbrenning. Ekstern forbrenning vil si at den skjer i et brennkammer "utenfor" motoren. Forbrenningsenergien overføres derfra til en arbeidsgass som går i et lukket kretsløp inne i motoren og driver stempelet. Stirlingmotoren kan gå på alt som avgir varme: Alle typer drivstoffer, elektrisitet og solvarme. Den har forholdsvis høy virkningsgrad, er stillegående, men for øyeblikket svært kostbar å produsere.

 

Sugemotorer
Motorer der luften til forbrenningen suges inn i sylinderen bare ved hjelp av stempelets nedadgående bevegelse.

 

Tenningsbank
Ukontrollert forbrenning i ottomotorer. Ideelt skal forbrenningen innledes ved en gnist over tennpluggen og forbrenningen spre seg gradvis gjennom bensin/luft-blandingen i forbrenningsrommet. Under forbrenningen vil trykk og temperatur øke i den delen av

 

Tenningsforsinkelse
Fenomen i dieselmotorer. Det tar litt tid (millisekunder) fra innsprøytningen av den første delen av drivstoffet i forbrenningsrommet til det begynner å tenne. Denne forsinkelsen kalles tenningsforsinkelsen og er ansvarlig for mye av den typiske støyen fra dieselmotorer. Det tilstebes å holde tenningsforsinkelsen på et minimum.

 

Tenningstidspunkt
Den posisjonen motorens veivakse har når tenningen innledes. Tenningstidspunktet oppgis somoftest i grader veivaksevinkel før stempelet er på topp i sylinderen (øvre dødpunkt = Ø.D.), f.eks 15° f. Ø.D. For ottomotorer betyr det når tennpluggen avgir en gnist. For dieselmotorer er det mere vanlig å snakke om innsprøytningstidpunktet som er veivaksens posisjon når innsprøytningen av drivstoff starter.

 

Turbo
Innretning som benytter energien i den ekspanderende eksosen ut fra motoren til å drive en turbin som pumper luft inn i motorens innsugningssystem. Dermed får motoren tilført luft under overtrykk, hvilket fører til at den kan avgi større effekt. Turbo blir mest brukt til å høyne motorens maksimale effekt.

Virkningsgrad
For bilmotorer betyr virkningsgrad vanligvis avgitt effekt fra motoren delt på tilført energi p.r. tidsenhet i form av drivstoff.

 

Viskositet

En væske sin indre treghet /indre friksjon. (Oljens tykkelse)

 

 

 

 

Dieselgrossisten ASTelefon: 90542988Nettstedskart